Veldig mange nordmenn skylder mye penger – faktisk er vi på verdenstoppen når det kommer til ubetalt gjeld. I Gjeldsregisteret lagres informasjon om for eksempel forbrukslån, kredittkortgjeld og kjøpekreditter. Resultatet er at det nå er enklere for banker å vurdere søkere og deres privatøkonomiske situasjon. Slik skal du forhindre at søkere låner mer penger enn de er i stand til å betale tilbake. Det er mange som overvurderer sin egen betjeningsevne.
Bakgrunn
Mye mislighold og gjeld har ført til at Stortinget har innført Gjeldsregisterloven. Denne åpner blant annet for at private selskap kan starte sin virksomhet med behandling av opplysninger fra Gjeldsregisteret, dog kreves det konsesjon. For privatpersoners del derimot, er Gjeldsregisteret et godt tiltak for å forhindre at privatpersoner ender opp som gjeldsslaver. Når såpass mange lånesøkere misligholder, blir det nødvendig med tiltak av denne typen. En befolkning som låner fornuftig er langt mer ideell.
Kredittscore
Når du søker om lån, foretas det en kredittvurdering av søker. Dette er for at banken/långiver skal kunne vurdere om søkeren har god betjeningsevne. Kommer du dårlig ut av en kredittvurdering er det mindre sannsynlig at du får innvilget lån, eller du får dårligere lånevilkår. Kredittscoren du får (for eksempel mellom 0–100) gir en pekepinn på hvor godt banken har vurdert den enkelte.
På spørsmålet om hva er Gjeldsregisteret, kan du med fordel oppsøke nettsiden i lenken. Både privatpersoner og bedrifter kan ha nytte av å besøke Gjeldsregisterets nettside, blant annet for å få tips til hvordan du kan få bedre oversikt over egen økonomi, samt hvordan du bedrer egen kredittscore. Gjeldsregisteret har også et mål om at det skal bli mye enklere både å avgi og hente ut opplysninger om gjeld.
Behovet for et gjeldsregister
Tidligere har ikke bankene hatt tilgang til lånsøkeres fulle og hele gjeldssituasjon. Dette har gjort det vanskelig å ta ordentlige kredittvurderinger, og er med på å forklare hvorfor nordmenn har såpass stor gjeld. Samtidig må søkere selv ta ansvar og ta forholdsregler før de søker om lån. Du skal være 100 % kjent med egen gjeldssituasjon, betjeningsevne samt lånets vilkår. Noen typer lån har vesentlig høyere rente enn andre, og med lang nedbetalingstid blir lånet kjempedyrt.
Søkere som på forhånd regner ut hvor mye den månedlige nedbetalingen blir og holder seg til budsjettet, har større sjanse for å unngå gjeldsproblemer. At Stortinget har tatt initiativ til å komme problemer i forkjøpet er vel og bra, men det er enda viktigere at låntakere ikke forsømmer eget ansvar. At færre misligholder når bankene har en mer fullstendig tilgang til søkeres opplysninger, fjerner enhver tvil om at et gjeldsregister er nødvendig.
Kredittgrensens størrelse er avgjørende
For søkeres del er det også fint at Gjeldsregisteret byr på en bedre oversikt over gjelden du har. Det er viktig å huske på at når du søker lån, er det kredittgrensens størrelse bankene ser på – ikke hvor mye du har brukt. Dette er fordi at dersom du skulle havne i en ubeleilig økonomisk situasjon, risikerer mange å bruke opp kreditten de har. Det er ikke lov å låne mer penger til en som ikke tåler belastningen.
- Med kredittgrensen menes beløpet du har til rådighet på kredittkortet
- For å få innvilget lån skal du kunne håndtere en renteøkning på 5 prosentpoeng
Gjeldsregisteret påvirker på ingen måte ens allerede eksisterende lån, men gjelder neste gang du skal søke om lån. Når du har god oversikt over egen forbruksgjeld, blir det lettere å ta gode låneavgjørelser. Husk også at opplysninger registeret har er sikre og konfidensielle. Når det gjelder gjeldsopplysninger for privatpersoner, er det kun snakk om usikret forbrukskreditt. Dette er for eksempel forbrukslån og kredittkort.
Det er mulig for privatpersoner å be om endring og sletting av opplysninger. Dette forutsetter at opplysningene i Gjeldsregisteret er mangelfulle og ikke korrekte. For å få innsyn i egne opplysninger, kan du logge deg inn i registerets tilsynstjeneste. Du logger deg inn via ID-porten, og kan derfra se de opplysningene som er registrert på deg. Eventuelle henvendelser om feilaktige opplysninger retter du til finansforetaket. Det er innsynstjenesten som gjør det mulig å rapportere feil til finansforetaket, slik at de kan ta affære.
Tips: Les også refinansiering med sikkerhet.
Data som registreres
Av de spesifikke opplysningene som kan hentes ut i Gjeldsregisteret, finner vi blant annet navnet på selskapet du har lånt av, en oppdatert oversikt over hvor mye du for øyeblikket skylder, samt kredittgrensen. I tillegg kan du se hva renten er på. Har du dessuten nedbetalingslån (i form av forbrukslån) vil det være mulig å se hvor lang nedbetalingstid du har igjen, og hvor mye som skal betales ned hver måned.
Informasjonen oppdateres hele tiden. Opplysningene i Gjeldsregisteret hentes ut fra de rundt 200 banker og finansselskapene som har lov til å tilby usikrede lån. Det nye gjeldsregisteret ble innført 1. juli 2019, og mange som har benyttet seg av tilbudet opplever nå å ha langt bedre kontroll på ens egen private økonomi. Det er lov å håpe på at norske låntakeres uvaner knyttet til forbruksgjeld vil bli bedre i fremtiden.
- Bedre oversikt gir bedre kontroll på økonomien
- Ved å samle gjeld får du bedre oversikt
Tips til den med gjeld
Det er fint å få bukt med kreditt- og forbruksgjeld, og det er fullt mulig å fremskynde prosessen. Mange har gjeld fra flere aktører, gjerne i form av kredittkort og kredittrammer de ikke har brukt på en stund. Klarer du å samle mest mulig av kreditten til egen bank, vil du få en mer fullstendig oversikt. Gjeld kan også refinansieres, slik at du ender opp med én rente og én bank du skylder penger til.
Har du dessuten kredittkort du ikke bruker, er det best å avslutte dem. En god idé er å vurdere om du virkelig trenger de kredittene du har, og om du trenger så store kredittrammer. Dette gjelder også andre fordelskort hvor du primært er ute etter rabatter og bonuser. Fordelskort med smale bruksområder bør du også vurdere å avslutte. Du trenger kanskje ikke kort som gir rabatt på byggetjenester når oppussingen av boligen er ferdig.
Gjelden størst i nord
Takket være Gjeldsregisteret har det blitt bekreftet at det er i landets nordligste fylker at forbruksgjelden for privatpersoner er høyest. Gamvik kommune i Finnmark er kommunen med aller størst usikret forbruksgjeld. Den gjennomsnittlige gjelden per innbygger er på 67 000 kroner (kommunen har rundt 1 130 innbyggere). I Valle kommune i Agder er derimot den gjennomsnittlige gjelden på kun 15 000 kroner. Generelt kommer kommuner i Troms og Finnmark høyt på listen over kommuner med mye gjeld.
Det er vanskelig å svare på hvorfor gjeldsproblemene er større i nord. Håpet er uansett at økt opplysning rundt farene ved å havne i gjeld skal hindre at flere får problemer, og det er her det nye gjeldsregisteret kommer inn. Selvfølgelig er det enkeltpersoner med skyhøy gjeld som trekker opp gjennomsnittet i en kommune, særlig i kommuner med lavt innbyggertall. Likevel er det interessant at gjeldsproblemene varierer fra landsdel til landsdel.
Bransjeoversikt hos Gjeldsregisteret
Analysetjenesten Bransjeoversikt leveres hver måned til finansforetak og andre som vil ha oversikt over gjeldssituasjonen i landet. Oversikten gir informasjon om ulike faktorer knyttet til gjelden, som median nominell rente, lånetype, alders- og kjønnsfordeling og saldo. I tillegg informeres det om kreditteksponering, samt usikret gjeld (både rentebærende og ikke-rentebærende). Oversikten oppdateres hver måned, og opplysningene som kommer ut er selvfølgelig anonymiserte. Den som ønsker nærmere informasjon om rapportens innhold kan få tilsendt en «dummy-rapport».
Bransjeoversikt kan leveres sammen med Porteføljeoversikt, som er et produkt som gir finansselskapet et sammenligningsgrunnlag mellom Gjeldsregisterets totalbestand og egen portefølje. Mange finansforetak er pliktige til å rapportere inn usikret gjeld, og disse oppdaterer Gjeldsregisteret jevnlig med opplysninger om gjeld på personer registrert med d-nummer eller fødselsnummer i Norge. Tiltak som Bransjeoversikt og Porteføljeoversikt skal gjøre det lettere for både låntakere og långivere å ta kloke valg når det kommer til lån.
Landsoversikt over gjeld
Gjeldsregisteret har også lansert analysetjenesten Landsoversikt, som gir en god oversikt over usikret gjeld i landet. Takket være denne tjenesten kan vi se innbyggernes totale gjeld fordelt over aldersgrupper, kjønn og type gjeld. Gjennom tilgang til Landsoversikt kan du se opprinnelig saldo på nedbetalingslån, samt hvor stort lånet er i øyeblikket. Det er også mulig å sammenligne innbyggeres totale rentebærende gjeld mellom kommuner og fylkeskommuner. Slik blir det lettere å kartlegge regionale forskjeller.
Denne tjenesten blir levert som et abonnement, og lages på grunnlag av de opplysningene om gjeld som Gjeldsregisteret får rapportert inn til seg innen klokken 12:00 første virkedag hver kalendermåned. For å kunne utarbeide opplysningene kreves persondata, som her er anonymisert. En komplett landsoversikt gjør det lettere å følge med på utviklingen, og det har særlig vært interessant å følge med på hvordan nordmenn betjener gjelden sin under pandemiske tider.
Gjeld under coronakrisen
Mellom 11. mars og 1. april 2020 kunne Gjeldsregisteret rapportere om en nedgang på 2,3 milliarder i usikret rentebærende gjeld blant norske låntakere. Det ble også rapportert en nedgang i ikke-rentebærende gjeld (for eksempel ved kredittkort som ikke har forfalt enda) var det dessuten en nedgang på hele 19 %. Pandemien var altså med på å påvirke tallene, blant annet på grunn av redusert forbruk under de første månedene av coronakrisen.
Når arbeidsledigheten er høy, hvilket det jo har vært under epidemien, er det positivt at så mange tar forholdsregler og ikke forverrer egen privatøkonomiske situasjon. I tillegg så en del banker seg nødt til å innvilge færre lån. Dersom krisen ble starten på en ny trend hvor låntakere utviser større forsiktighet overfor egen gjeld, vil dette være verdt å merke seg. Ikke alle ringvirkninger trenger å være negative. Gjeldsregisteret vil kunne bidra til ytterligere positiv utvikling.
Hvorfor så mange havner i gjeld
Du kan spørre deg hvorfor så mange ender opp med høy forbruksgjeld i utgangspunktet. Enkelte undervurderer den høye renten, og tror de månedlige avdragene blir mindre enn de faktisk blir. I tillegg finnes det dårlig kjøpekultur. Mange tar opp forbrukslån eller skaffer seg kredittkort for å bruke penger på generelt forbruk. En del mangler penger til ferieturer eller gaver, noe som gjør det fristende å ta opp lån du kan få innvilget på dagen.
Skal du ta opp et usikret lån, hvor banken ikke kan ta pant i ens eiendeler, er det likevel risikabelt å misligholde. Klarer du ikke nedbetalingene kan du ende opp med betalingsanmerkninger. Dette kan gjøre det vrient å få lån i fremtiden. Et forbrukslån kan med fordel gå til oppussing eller innkjøp av bil, da dette kan ses på som investeringer. Penger til for eksempel ferieturer blir fort brukt opp.
Gjeldsregisteret hjelper
Økonomien er avhengig av syklisk forbruk, og det er bra for samfunnet at varer kjøpes kontinuerlig. Likevel skal du huske på at lån skal tilbakebetales, med renter. Renten er ganske høy på forbrukslån, nettopp fordi det ikke stilles sikkerhet i eiendeler. Derfor sikrer banken seg ved å skru opp renten. Det er her mange går i fellen. Slik får vi et behov for et gjeldsregister som kan hjelpe oss på rett kjøl igjen.
Har du endt opp med stor gjeld, betyr det imidlertid ikke at alt håp er ute. Ønsker du deg oversikt over egen økonomiske situasjon, er det en idé å ta turen innom Bisnode. Hos dem kan du få innsikt i det som er registrert av rentebærende og ikke-rentebærende usikret gjeld. Ved å få oversikt over egen gjeld har du det rette utgangspunktet for å rydde opp i sin egen lommebok.
Gjeldsregisteret som nødvendig tiltak
Kanskje har du tidligere fått låne mer penger enn du ideelt sett burde få, fordi kredittvurderingen som ble tatt ikke var presis nok. Veien er kort fra en ufullstendig kredittvurdering til at hele husholdningen får økonomiske problemer, men målet er at den slags skal høre fortiden til. Etter hvert som kredittvurderingen blir bedre, kan du også søke om refinansieringslån som passer bedre til ens økonomiske situasjon. Da blir det å nedbetale et slikt lån mer overkommelig.
Ved refinansiering samler du all gjeld til ett lån, for å få bedre oversikt samt én rente å forholde deg til. I tilfeller hvor kredittvurderinger ikke er presise nok, kan selv refinansieringslån bli vanskelig å håndtere. Nå som gjeldsopplysningene har blitt mer fullstendige, er det grunn til å tro at en større andel av de som får innvilget refinansieringslån er i stand til å betale ned lånet.
Flere sliter med kredittkortgjeld
Forbruksforskningsinstituttet SIFO har kunnet fastslå at norske låntakere sliter mer med kredittkortgjeld enn gjeld fra forbrukslån. Der om lag 28 % har opparbeidet seg kredittkortgjeld, har 13 % gjeld fra forbrukslån. De med kredittkortgjeld betaler mindre enn de skylder hver måned, eller bare minstesummen. Det er også interessant å merke seg at mange føler skam over å slite med nedbetaling av forbruksgjeld, enten det er snakk om kredittkort eller forbrukslån.
Bare noen måneder etter at Gjeldsregisteret kom på banen, i oktober 2019, kom det fram at den norske forbruksgjelden lå på 170 milliarder kroner. Dette er en økning på 335 % de siste 11 år. Selv om vi har sett en liten nedgang etter coronakrisen, er det fortsatt snakk om store summer. Det er vanskelig å spå hva som vil skje fremover, men under epidemien faller privatgjelden mer og mer.
Da registeret endelig kom på plass
Da Gjeldsregisteret først kom på banen i 2019, var det mange som syntes det var på høy tid. Dette tiltaket mot mislighold og dårlig økonomisk planlegging kom i alle fall ikke for tidlig. Nå som både privatpersoner, bedrifter, finansforetak, kommuner og offentlige myndigheter benytter seg av registerets opplysninger, er det grunn til å juble. Over 160 finansforetak rapporterer om gjeldsopplysninger hver dag, og noen gjør det nærmest i sanntid. Med tiden blir det nok enda flere.
Jo bedre opplysninger som finnes tilgjengelig om låntakere, dess lettere blir det for banker å ta gode låneavgjørelser. Tidligere kunne du søke om lån uten å få en fullstendig kredittvurdering, noe som er langt vanskeligere nå. Lånesøkere med dårlig økonomisk teft blir dermed i større grad beskyttet mot sin egen korttenkning. Det er dette vi ønsker av Gjeldsregisteret, selv om låntakere selv har ansvar for å gjøre vurderinger av egen betjeningsevne.
Gjeld og misligholdelse
Misligholdelse betyr enkelt og greit at du som låntaker ikke er i stand til å betale lånet tilbake etter bankens krav. Mislighold forekommer når du låner mer enn du er i stand til å betjene. Det er til syvende og sist banken som vurderer hvor mye den enkelte skal klare å betjene hver måned, men for å gjøre en slik vurdering kreves det fullstendige opplysninger om den enkeltes økonomiske situasjon.
Konsekvenser av misligholdelse
Unnlater du å betale en faktura i tide, vil du først få purrebrev. Et enslig purrebrev skader ikke forholdet mellom en selv og banken, og kan betraktes som en betalingspåminnelse. Det kan imidlertid komme purregebyr. Lar du være å betale nå også, kan det dukke opp flere purrebrev med ekstragebyr. Deretter kan det gå til inkasso, og kostnadene vil bygge seg opp ytterligere. Det skal ikke være billig å misligholde.
Bankene er også lite begeistret for unnskyldninger, og har nok hørt det meste før. Ved å ta imot tips om Gjeldsregisteret og alt du bør vite om det, gir du deg selv best mulig sjanse til å unngå å havne i fella. Å ta opp et lån kan hjelpe en med å få realisert drømmene sine. Men gjør du det feil kan det i stedet bli et aldri så lite mareritt.
- Det er viktig å merke deg betalingsfrister
- Betal i tide og unngå interessekonflikter med banken
Er uhellet først ute, gjelder det å gjøre tiltak. Gjeldsregisteret gir en oversikt over hva du skylder til hvem, og ut ifra disse opplysninger kan du kontakte kreditorer og forklare situasjonen. Kanskje er de villige til å utarbeide en ny nedbetalingsplan, eventuelt redusere renten eller fjerne purregebyrene. Et av de viktigste tiltakene du kan gjøre når du sliter med gjeld er å kutte ut unødvendige kostnader. Tiden for å unne deg luksus er ikke nå.
Finne de beste lån
Nå som gjeldsregisteret er oppe og går er det færre som får innvilget lån. Dette er en bra ting, fordi færre vil havne i en økonomisk knipe. Før du søker om usikret lån eller kredittkort, gjelder det å finne ut nøyaktig hvor mye du trenger. Det er ingen vits å låne mer enn nødvendig, da store summer blir enda dyrere i lengden. I tillegg bør du sammenligne tilbudene som finnes der ute.
Ved å sende søknader til ulike banker, får du en oversikt over hvordan de forskjellige långiverne kredittvurderer en. Da får du fort vite om du er i stand til å betjene et lån eller ikke. Jo bedre du kommer ut av en kredittsjekk, desto bedre vilkår får du. Det gjelder derfor å vise deg som betalingsdyktig. Dette gjør du ved å kunne vise til blant annet fast inntekt og mangel på betalingsanmerkninger.
Gjeldsregisteret oppsummert
Takket være Gjeldsregisteret har det blitt lettere for banker og andre långivere å hente ut fullstendige gjeldsopplysninger om privatpersoner og bedrifter. Dermed kan det gjøres tilstrekkelige kredittvurderinger, slik at kun de med god betjeningsevne kommer gjennom nåløyet. Nordmenn er i verdenstoppen når det kommer til forbruksgjeld, men det blir spennende å se om Gjeldsregisteret for alvor kan snu denne trenden. Med økt bevissthet rundt viktigheten av å være betalingsdyktig, er det grunn til å være positiv.
Vanlige spørsmål om Gjeldsregisteret
Hvorfor trengs Gjeldsregisteret?
Gjeldsregisteret trengs blant annet for at gjeldsopplysninger skal kunne hentes lettere.
Hvem står bak Gjeldsregisteret?
Stortinget er ansvarlig for registerets opprettelse, og har vedtatt Gjeldsregisterloven.
Hva gir Gjeldsregisteret oversikt over?
Gjennom registeret får bankene fullt innsyn over søkeres forbruks- og kredittkortgjeld.
Hva er Gjeldsregisterets primære hensikt?
Gjeldsregisteret eksisterer i all hovedsak for å forebygge betalings- og gjeldsproblemer.
Hva betyr gjeldsregisteret for privatpersoner?
Gjeldsregisteret gir brukere fullstendig oversikt over alle kredittene de har.